Oslo Pride Logo
14. juni – 23. juni 2019

Veien til virkelighet - Frida Marida

Hani Assaf, bedre kjent som Frida Marida, er et relativt nytt navn på dragscenen i Oslo. Vi møttes på Kaffebrenneriet på Rådhusplassen for å snakke om eskapisme, multikulturalisme, og møtet mellom det personlige og det offentlige.

Tekst av Lee Kvåle
Bilde av Abhijit AnkaAnil

Want to read the English version of this article? Click here.

Mens vi venter på kaffen vår begynner han å fortelle meg om tankeprosessen bak promoteringsbildet for det nye showet hans. "Stop high heels," står det på versjonen på Facebook. Egentlig hadde han en tanke om at showet skulle handle om skadelige ting man gjør for å bli respektert, men han følte ikke kvaliteten ville bli god nok på så kort tid. Ideene var for mange og for store.

Livet hans var vanskelig i perioden etter at han kom til Norge, sier han. For eksempel hadde han ikke oppholdspapirer. Men han hadde idéen som skulle bli Frida Marida. Den hadde ikke vært der tidligere.

We Det føltes bare som det riktige stedet å gjøre det. På ett tidspunkt følte jeg at jeg burde forlate Norge. Jeg ville ikke søke om familiegjenforening, og jeg hadde slått opp med ekskjæresten, og jeg tenkte, okay, jeg må gripe denne muligheten før jeg drar.

Men det var ikke nødvendigvis et ønske om å gjøre drag som motiverte Hani.

– Jeg ville synge og framføre foran folk, men hadde ikke følt jeg kunne gjøre det. Jeg følte ikke jeg hadde nok karisma som meg selv, at jeg var for sjenert, men da jeg framførte som Frida for første gang følte jeg meg så kraftig. Jeg hadde parykken, jeg hadde sminken, og jeg følte meg både tildekket og som det egentlige meg.

Bilde fra promoteringsmaterialet til showet.

Det er ikke viktig for ham om han fremfører på en teknisk god måte, sier han. Frida får ham til å føle at han kan gjøre ting på sitt eget vis. Det er det viktigste – å være unik. Og Frida er unik: for Hani er hun en superhelt, hun trenger ikke bry seg om å være elegant eller stilig. Denne tanken går godt sammen med beskrivelsen Hani gir av Frida på facebooksiden hennes, hvor hun blant annet beskrives som en føniks født ut av et dramatisk liv. En som overlever.

– Frida var det eneste lyset i livet mitt på det tidspunktet, det var noe jeg elsket. Jeg hadde opplevd å bli mishandlet, og følte jeg ble erstattet av en annen gjennom det, at jeg selv ikke var noe. Jeg følte ikke at noen kom til å sette pris på meg, men så begynte folk å sette pris på Frida.

Han er bevisst på sitt eget behov for oppmerksomhet, men understreker at det ikke nødvendigvis er oppmerksomhetssyke, det er å være menneskelig. Det er viktig å føle at man er verdt noe, at man er noe. Følelsen av at han hadde dette talentet, forteller han meg, er en av grunnene til at han ikke ga opp. For ham var dette talentet noe han følte et ansvar for å dele.

– Folk kom opp til meg etter min første opptreden og fortalte meg at jeg ga dem gåsehud. Jeg har aldri opplevd noe sånt før.

Når han framfører som Frida gir han slipp på noe, og lar seg selv være sårbar gjennom femininitet. Det er denne sårbarheten som når fram til publikum på den måten, mener han. Å gjøre feil er ikke farlig, for det er disse som gjør Frida unik.

– Føler du at Frida blir en form for eskapisme for deg?

– Jeg vet faktisk ikke. Kanskje det var veien til virkeligheten min? Jeg vet ikke om jeg var sterkere før, men jeg hadde et annet utgangspunkt. Jeg jobbet som regissør da og følte meg fri, men jeg gjør jo fortsatt disse tingene i tillegg til Frida, så kanskje denne versjonen av meg er den sterkeste, den mest ekte. Jeg trodde en stund at jeg ville endre kjønn, og være Frida hele tiden, men jeg har oppdaget at jeg har det bra som jeg er. Frida er en måte for meg å uttrykke konsentrert femininitet.

Men kjønnsuttrykket er ikke det eneste som er unikt med Frida, opptredenen hennes er også farget av Hanis kulturelle bakgrunn, og har et sterkt multikulturelt preg. Dette er et bevisst valg for Hani, som mener det først og fremst er smart fra et businessperspektiv. Det handler ikke bare om å være autentisk.

– Selvsagt er det en del av meg: jeg er fra Midtøsten, fra Libanon, og dette gjør meg mer komfortabel med arabiske sanger. Samtidig er sanger på engelsk, fransk, spansk, eller gresk noe jeg må lære meg for å kommunisere med publikum. De forstår ikke nødvendigvis arabisk.

Etter at Hani kom til Norge ble han også gjort oppmerksom på en patriotisme han ikke hadde følt på før. Det har derfor blitt viktig for ham å få fram den rike kulturelle kapitalen han og andre fra Libanon har. Han tar opp at han for eksempel gikk han på en fransk skole, har reist mye, og kunne møte en stor varietet i kultur innenfor Libanon. Samtidig er han veldig bevisst på de sterkt konservative elementene i kulturen i Libanon. Dette er en type blanding som ikke finnes i Norge, mener han.

Videre snakker vi om hvordan han opplever å bli møtt med fordommer i Norge, og hvordan han kan bryte med disse stereotypene gjennom Frida. Dette har gitt ham et nytt perspektiv, sier han; han trengte ikke å forklare alle aspektene av identiteten sin i Libanon.

– Jeg delte for eksempel aldri den religiøse bakgrunnen min da jeg bodde i Libanon. Det var ikke noe jeg brydde meg om da, men som jeg må bry meg om nå. Fordi det for tiden er en del flyktninger som kommer til Norge fra Syria, er det mange som tror jeg er syrisk når de møter meg. De tror også jeg er muslimsk og flyktning. Jeg vil ikke protestere mot antagelsene, for det er ingenting galt i å være noen av de tingene, men antagelsene stemmer ikke. Jeg er libaneser. Jeg er agnostisk, men det er ikke noe jeg vil gå rundt og dele med folk jeg møter.

Det er et tydelig men komplisert forhold mellom det private og det offentlige i Frida. Når jeg spør Hani om dette forteller han meg at dette forholdet til tider har vært dypt stressende.

– Av og til går jeg ut kledd i drag, og når jeg kommer dit jeg skal har jeg en følelse av, «hva faen driver jeg med?»

Han har hatt vanskelig for å separere business og privatliv, og for å vite om han er seg selv eller en annen som Frida. Responsen han har fått har gjort det lettere, hevder han; suksess tillater ham å se bort fra spørsmålet om hva det er, og heller fokusere på kunsten, og hvordan det kan oversettes til kommersiell suksess. Det er også en motivator for å forbedre seg selv.

Det er kun en ting han føler holder ham tilbake fra denne suksessen, og det er familien hans.

– Jeg er fortsatt glad i familien min, selv om de ikke er komfortable med legningen min. De vet jeg er homofil, men de vet ikke at jeg driver med drag.

Mye tid og krefter har blitt lagt i å forhindre at nyheten om Frida skal nå familien: Hani har blokkert instagramkontoer fra Libanon, og har satt områdebegrensninger på facebooksiden sin for å sikre at det kun er folk i området rundt Oslo som skal se den. Han vil ikke risikere at de skal komme over det før han er klar.

– Jeg har en venn som filmer hvert show jeg gjør. Det er en sang jeg alltid dedikerer til familien min, og når jeg er suksessful nok til at de være stolte av meg håper jeg de får se disse klippene. Jeg håper de ser at jeg tenkte på dem hele tiden.

For fremtiden uttrykker Hani bare glede – han sier dette er den beste perioden i livet hans, og at han ikke kan vente på å få dele det nye showet sitt med folk.

– Jeg tror jeg er den beste performeren i verden.

Frida Marida opptrer på hovedscenen i Pride Park onsdag 19. juni klokka 17:30.